Matsvinn er en stor miljøutfordring. Overforbruk og overproduksjon fører til unødvendige utslipp, tap av natur og høyere kostnader. Globalt står mat som ikke spises for 8–10 % av verdens klimagassutslipp. Som en av Norges største dagligvarekjeder tar vi ansvar for å redusere matsvinn i hele verdikjeden – fra produsentene, helt hjem til kundene.

Vi har forpliktet oss til bransjeavtalen om å halvere matsvinnet i Norge innen 2030, og har satt oss et enda mer ambisiøst mål: 80 % reduksjon av matsvinn i våre butikker innen samme år. Det betyr at vi må jobbe forebyggende – tidlig i produktets livsløp – slik at mest mulig mat spises. Vi bruker smartere bestillingssystemer, priser ned varer nær utløpsdato, donerer overskuddsmat og utvikler nye løsninger som utnytter ressursene bedre.

I 2025 økte vårt samlede matsvinn med 2 % sammenlignet med året før. Dette er en tilbakegang vi ikke ser oss fornøyd med, selv om vi samlet sett har kuttet matsvinnet med 39 % siden 2015. Varekategoriene Brød samt Frukt og Grønt utgjør den største andelen av vårt matsvinn. Økningen i matsvinn er primært drevet av økt svinn på Frukt og Grønt, en kategori som krever hyppig rullering og gode rutiner for å sikre kvalitet.

Selv om utviklingen for 2025 ikke har vært som ønsket, fortsetter vi vårt målrettede arbeid for å kutte matsvinnet med 80 % innen 2030. For, når mat som produseres faktisk blir spist, utnytter vi knappe ressurser som landareal og ferskvann bedre. Samtidig er dette et viktig bidrag til å redusere vårt samlede klima- og naturavtrykk – kuttisme i praksis. Jo tidligere tiltakene kan iverksettes i verdikjeden for mat, jo større er miljø- og samfunnsgevinsten. I matsvinnpyramiden er det derfor definert 5 steg:

Det viktigste vi gjør for å redusere matsvinn, er å forebygge det. Med gode bestillingsrutiner, effektiv vareflyt, nøyaktig beholdningskontroll og riktige pakningsstørrelser sørger vi for at mest mulig mat blir solgt og spist. Sammen med leverandørene forbedrer vi også holdbarheten på produktene, slik at kundene får lenger tid til å bruke maten hjemme.

For å nå våre ambisiøse mål om å redusere matsvinn, jobber vi aktivt med å forbedre våre produksjonsprosesser, emballasje og holdbarhet i hele verdikjeden. Våre industriselskap tar viktige skritt for å sikre at mer mat blir spist – og mindre går til spille.

REMA 1000 jobber kontinuerlig med forbedringer i egen verdikjede. Et viktig tiltak er kontinuerlig forbedring av prognoseverktøy våre for å sikre at butikk bestiller korrekt volum.

Sammen med REMA Distribusjon og Norsk Kylling har vi forbedret prognosekvaliteten i vareflyten, noe som gir mer treffsikker produksjonsplanlegging, mindre nedprising og mindre svinn. Grans Bryggeri har redusert risikoen for produksjons- og utsalgsrelatert svinn gjennom et digitalt prognosesystem, et system som gir særlig gode resultater på sesongvarer.

Prognoseverktøy er også viktig mot våre unike leverandører og merkevareleverandører. I samarbeid med Mesterbakeren, har vi i 2025 testet ut et nytt prognoseverktøy som skal bidra til bedre treffsikkerhet på volumene, et viktig tiltak for ytterligere reduksjon av matsvinn i en av våre største matsvinnskategorier.

Konkrete forbedringer som monner

Leverandørene våre har jobbet med mer optimalisert emballasje og pakningsstørrelser, slik at produktene holder lenger, tåler mer og gir mindre luft i D‑pak.

Overgangen til vakumpakket ris har redusert risikoen for skadedyr, gitt bedre holdbarhet og 20 % bedre palleutnyttelse – som igjen reduserer transportbehov og svinn. Stanges sauser har fått økt holdbarhet fra 60 til 90 dager, noe som gir 50 % lengre levetid.

Endringer i emballasjen og overgangen til Tetra Brik på produkter som bønner i tomatsaus, barnemat og snackbarer har resultert i redusert emballasjebruk og bedre fyllingsgrad. Mer robuste pakninger fører også til færre ødelagte varer på vei til butikk, og reduserer risikoen for matsvinn i distribusjon.

Innovasjon som fryste brød med lenger holdbarhet i frysedisken, som hos Mesterbakeren, og fokus på utnyttelse av hele dyret, som hos Kolonihagen og Norsk Kylling, er også gode eksempler på tiltak som bidrar til å redusere matsvinnet ytterligere.

Tiltakene viser hvordan kontinuerlig innovasjon og optimalisering gjennom hele verdikjeden kan redusere matsvinn betydelig – fra produksjon og distribusjon til butikk og hjem. Vi fortsetter arbeidet for å sikre at mest mulig mat havner der den skal: på tallerkenen.

Nedprising som effektivt tiltak mot matsvinn

Når en vare nærmer seg utløpsdato i butikk, er nedprising vårt viktigste tiltak for å hindre at god mat går til spille.

I løpet av året har vi solgt over 24,5 millioner nedprisede matvarer – tiltak som både reduserer matsvinn og gir kundene et rimeligere alternativ. Med mulighet for dynamisk prising og tydelig merking sørger vi for at maten blir spist fremfor sortert til ressursgjenvinning.

Alene utgjorde nedprising av brød til halv pris siste time nesten to millioner brød i året som gikk. Dette gir kundene et godt tilbud samtidig som vi minimerer retur og matsvinn i en av de største varegruppene våre. Ved å kombinere forebygging med effektive løsninger som nedprising, donasjon og smartere logistikk tar vi et helhetlig ansvar for å redusere matsvinn i hele verdikjeden – fra produsent til butikk og helt hjem til kunden.

Nesten to millioner måltider donert

Når forebygging og nedprising ikke er nok, sørger vi for at overskuddsmat likevel kommer til nytte. Selv om vi jobber hardt for å forebygge matsvinn ved bedre bestillingsrutiner, oppstår det likevel tidvis overskuddsmat i verdikjeden – enten i produksjon, på lager eller i butikk. Når det skjer, sørger vi for at denne maten ikke går til spille. Trygg og spiselig overskuddsmat som ikke kan selges, doneres videre til Matsentralen, slik at den når frem til mennesker i sårbare situasjoner i stedet for å bli kastet. Slik reduserer vi matsvinn i verdikjeden og bidrar samtidig til økt sosial bærekraft.

REMA 1000 har støttet Matsentralen siden oppstarten, både økonomisk og med jevnlige matdonasjoner. Vi optimaliserer kontinuerlig systemer, rutiner og prognoser for å redusere risikoen for overskuddsmat – og for å sikre at overskuddet som likevel oppstår, alltid blir donert.

I løpet av det siste året donerte vi nesten 1,8 millioner måltider gjennom Matsentralen Norge og de lokale matsentralene. Dette er mat som ellers kunne endt som materialgjenvinning, men som i stedet ble til gode måltider for mennesker.

Et tiltak med god effekt i 2025 har vært donasjon av emballer brød og bakevarer. Emballeringen sørger for at varer som ikke blir solgt i denne kategorien, kan doneres. Donasjon er en viktig del av vårt matsvinnarbeid: Det reduserer miljøbelastningen, styrker sosial bærekraft og sørger for at mer mat kommer til nytte.

Fra matsvinn til fôr og ny energi

Når mat ikke kan selges eller doneres, sørger vi for at den likevel kommer til nytte. Matsvinn fra butikkene sendes til biogassproduksjon, der det omdannes til fornybar energi som erstatter fossile brensler.

Brød som ikke kan doneres, blir til dyrefôr – slik at næringsstoffene brukes på nytt i stedet for å gå tapt, i tillegg sender flere av våre industriselskap rester og biprodukter fra produksjonen til biogassproduksjon. Mer om hvordan vi bidrar til å øke ressursutnyttelsen på disse produktene kan du lese her.

Økt sortering og bedre ressursutnyttelse hos Grans

I 2023 investerte Grans i et destrueringsanlegg for ferdigvarer, et anlegg som gir mer miljøeffektiv håndtering av ukurante produkter som feilproduksjoner, utgåtte varer eller ved retur av sesongvarer.

Anlegget separerer plast, metall og papp, mens væsken sendes til Den Magiske Fabrikken for biogassproduksjon. I 2025 resulterte dette i rundt 900 tonn mindre restavfall og 500 000 liter væske gjenvunnet til biogass. Sorteringsgraden er på 50 %, en firedobling siden 2022.

Ved å sikre at matsvinn og avfall blir en ressurs, tar vi et viktig skritt mot en mer sirkulær verdikjede. Det reduserer vår samlede miljøpåvirkning og sørger for at mer av det vi allerede har hentet ut av naturen faktisk blir brukt.