
Redusere miljøavtrykk
Bedre ressursutnyttelse og gjenbruk av ressurser
I REMA 1000 tror vi på en mer sirkulær fremtid der færre ressurser går til spille og mer materiale inngår i sirkulære kretsløp.
Sorteringsgrad avfall
0,0
%
Utnyttelsesgrad avfall
0,00
%
Sorteringsgrad avfall
0,0
%
Utnyttelsesgrad avfall
0,00
%
Avfallshåndtering
For å redusere vårt miljøavtrykk og skape mer bærekraftige verdikjeder, jobber vi aktivt for å utnytte ressursene våre fullt ut – fra produksjon til butikk og videre til forbruker.
Dette betyr smartere bruk av råvarer, mer resirkulering og løsninger som forlenger levetiden til produkter og materialer.
Hvert år kastes enorme mengder med spiselige og verdifulle ressurser. Arbeidet vårt for å redusere matsvinn med 80 % i egen drift innen 2030 kan du lese mer om her. I tillegg til arbeidet med redusert matsvinn, jobber vi for å sikre at alle våre materialstrømmer – fra emballasje til butikkinnredning – holdes i et sirkulært kretsløp så lenge som mulig. Og i beste fall, hente materialer som har forsvunnet ut av kretsløpet tilbake igjen - som da vi endret produksjonen av handlekurvene våre til å bestå av 100 % maritimt plastavfall.
Vårt mål er enkelt: minimere avfall, maksimere verdi. Ved å ta ansvar for ressursene vi forvalter, kan vi sammen med våre kunder, leverandører og samarbeidspartnere bidra til en mer sirkulær og bærekraftig dagligvarebransje.
Papir, papp og kartong
Batterier
Farlig avfall
Plast
Bioavfall og slam
Glass
EE-avfall
Blandet avfall
Metall
For å redusere vårt miljøavtrykk og skape mer bærekraftige verdikjeder, jobber vi aktivt for å utnytte ressursene våre fullt ut – fra produksjon til butikk og videre til forbruker.
Dette betyr smartere bruk av råvarer, mer resirkulering og løsninger som forlenger levetiden til produkter og materialer.
Hvert år kastes enorme mengder med spiselige og verdifulle ressurser. Arbeidet vårt for å redusere matsvinn med 80 % i egen drift innen 2030 kan du lese mer om her. I tillegg til arbeidet med redusert matsvinn, jobber vi for å sikre at alle våre materialstrømmer – fra emballasje til butikkinnredning – holdes i et sirkulært kretsløp så lenge som mulig. Og i beste fall, hente materialer som har forsvunnet ut av kretsløpet tilbake igjen - som da vi endret produksjonen av handlekurvene våre til å bestå av 100 % maritimt plastavfall.
Vårt mål er enkelt: minimere avfall, maksimere verdi. Ved å ta ansvar for ressursene vi forvalter, kan vi sammen med våre kunder, leverandører og samarbeidspartnere bidra til en mer sirkulær og bærekraftig dagligvarebransje.
Papir, papp og kartong
Batterier
Farlig avfall
Plast
Bioavfall og slam
Glass
EE-avfall
Blandet avfall
Metall
Avfallshierarkiet
I likhet med ressurspyramiden, som vist i delkapitlet for Minimert matsvinn, er avfallshierarkiet en illustrasjon av prioriteringene i norsk avfallspolitikk og EUs rammedirektiv for avfall. Målet er at avfallet skal behandles så nær toppen av pyramiden som mulig. Pyramideformen og størrelsen på de fem bitene illustrerer hvor i hierarkiet det er mål om at avfallet skal behandles: at så lite som mulig av avfallet skal ende i den nederste og minste biten som er deponi.
I likhet med ressurspyramiden, som vist i delkapitlet for Minimert matsvinn, er avfallshierarkiet en illustrasjon av prioriteringene i norsk avfallspolitikk og EUs rammedirektiv for avfall. Målet er at avfallet skal behandles så nær toppen av pyramiden som mulig. Pyramideformen og størrelsen på de fem bitene illustrerer hvor i hierarkiet det er mål om at avfallet skal behandles: at så lite som mulig av avfallet skal ende i den nederste og minste biten som er deponi.
Mot enda bedre ressursutnyttelse
REMA 1000 jobber målrettet for å redusere avfallsmengden og sikre at mest mulig avfall går til gjenvinning. Vår samlede sorteringsgrad er nå på 87,04 % en forbedring på 0,4 % mot fjoråret, mens utnyttelsesgraden – altså hvor mye av avfallet som blir materialgjenvunnet eller brukt til energiutnyttelse – har økt til 99,98 %.
Den beste regionen i landet har oppnådd en sorteringsgrad på hele 90,18 %, et resultat av god infrastruktur, effektive rutiner og høy bevissthet blant våre medarbeidere.
God sortering er avgjørende for å sikre at ressurser ikke går til spille. Jo bedre vi sorterer, desto mer av materialene kan gå til gjenvinning i stedet for forbrenning. Dette reduserer behovet for nye råvarer og minimerer klimaavtrykket vårt. Vi fortsetter arbeidet mot en mer sirkulær økonomi ved å optimalisere våre avfallsstrømmer og redusere unødvendig avfall i hele verdikjeden.
Mot enda bedre ressursutnyttelse
REMA 1000 jobber målrettet for å redusere avfallsmengden og sikre at mest mulig avfall går til gjenvinning. Vår samlede sorteringsgrad er nå på 87,04 % en forbedring på 0,4 % mot fjoråret, mens utnyttelsesgraden – altså hvor mye av avfallet som blir materialgjenvunnet eller brukt til energiutnyttelse – har økt til 99,98 %.
Den beste regionen i landet har oppnådd en sorteringsgrad på hele 90,18 %, et resultat av god infrastruktur, effektive rutiner og høy bevissthet blant våre medarbeidere.
God sortering er avgjørende for å sikre at ressurser ikke går til spille. Jo bedre vi sorterer, desto mer av materialene kan gå til gjenvinning i stedet for forbrenning. Dette reduserer behovet for nye råvarer og minimerer klimaavtrykket vårt. Vi fortsetter arbeidet mot en mer sirkulær økonomi ved å optimalisere våre avfallsstrømmer og redusere unødvendig avfall i hele verdikjeden.
Biogass bidrar til økt ressursutnyttelse
Biogass er en ikke-fossil energibærer som kan erstatte fossile energikilder til både oppvarming og drivstoff i transportsektoren.
Biogass består hovedsakelig av metan, og produseres når organisk materiale som gjødsel, matavfall, planterester og avløpsvann brytes ned av mikroorganismer i et oksygenfritt miljø. På denne måten bidrar produksjonen av biogass til økt ressursutnyttelse av biprodukter som ellers ville blitt avfall. Restproduktet fra produksjonen egner seg godt som gjødsel. [1]
Biogassproduksjon regnes som et viktig klimatiltak, hvis produksjonen er basert på avfall eller restprodukter, og kan bidra til Norges mål om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050. I tillegg til å redusere klimagassutslipp kan biogass også bidra til mindre lokal luftforurensning og mindre støy. I tillegg anses ikke produksjonen å ha de samme negative påvirkningene på naturen som lignende typer utbygging av energiproduksjon. [2]

Nytt biogassanlegg styrker infrastrukturen for fossilfri transport
I 2023 åpnet Norsk Kylling et biogassanlegg på Støren i samarbeid med Gildset Transport, produsert på biprodukter fra rugeriet. Et viktig tiltak for å bygge infrastrukturen på fossilfri transport i Midt-Norge.[1]
Nå styrker REMA Distribusjon, i samarbeid med energiselskapet Gasum, infrastrukturen på Østlandet. Det nye biogassanlegget ved distribunalen på Vinterbro er i likhet med anlegget på Støren åpen for alle transportaktører. Ved å ha en fyllestasjon på egen tomt reduseres både kjøring og tidsbruk knyttet til tanking. Dette gir lavere utslipp, økt robusthet og en mer kostnadseffektiv transportløsning. Med hensyn til beredskap og dagens infrastruktur har REMA Distribusjon en miks av biogass og elektriske kjøretøy i transportflåten.
Biogass bidrar til økt ressursutnyttelse
Biogass er en ikke-fossil energibærer som kan erstatte fossile energikilder til både oppvarming og drivstoff i transportsektoren.
Biogass består hovedsakelig av metan, og produseres når organisk materiale som gjødsel, matavfall, planterester og avløpsvann brytes ned av mikroorganismer i et oksygenfritt miljø. På denne måten bidrar produksjonen av biogass til økt ressursutnyttelse av biprodukter som ellers ville blitt avfall. Restproduktet fra produksjonen egner seg godt som gjødsel. [1]
Biogassproduksjon regnes som et viktig klimatiltak, hvis produksjonen er basert på avfall eller restprodukter, og kan bidra til Norges mål om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050. I tillegg til å redusere klimagassutslipp kan biogass også bidra til mindre lokal luftforurensning og mindre støy. I tillegg anses ikke produksjonen å ha de samme negative påvirkningene på naturen som lignende typer utbygging av energiproduksjon. [2]
Nytt biogassanlegg styrker infrastrukturen for fossilfri transport
I 2023 åpnet Norsk Kylling et biogassanlegg på Støren i samarbeid med Gildset Transport, produsert på biprodukter fra rugeriet. Et viktig tiltak for å bygge infrastrukturen på fossilfri transport i Midt-Norge.[1]
Nå styrker REMA Distribusjon, i samarbeid med energiselskapet Gasum, infrastrukturen på Østlandet. Det nye biogassanlegget ved distribunalen på Vinterbro er i likhet med anlegget på Støren åpen for alle transportaktører. Ved å ha en fyllestasjon på egen tomt reduseres både kjøring og tidsbruk knyttet til tanking. Dette gir lavere utslipp, økt robusthet og en mer kostnadseffektiv transportløsning. Med hensyn til beredskap og dagens infrastruktur har REMA Distribusjon en miks av biogass og elektriske kjøretøy i transportflåten.
Industriene styrker innsatsen for materialgjenvinning
Kjeldsberg Kaffebrenneri har over flere år samarbeidet med ulike aktører for å finne gode måter å gjenbruke biproduktet chaff fra brenningsprosessen av kaffe.
Chaff er den tynne papirlignende hinnen som ligger utenpå den grønne kaffebønnen og slippes når bønnen utvider seg under varmebehandlingen. Dette ble tidligere sortert som restavfall grunnet manglende infrastruktur til å håndtere denne type avfall som matavfall. Nå sendes chaffen til biogassproduksjon. I tråd med det tredje trinnet i avfallshierarkiet bidrar dette tiltaket til å lage nye produkter og har for Kjeldsberg redusert mengden restavfall til forbrenning med 62 %. Tiltaket har i tillegg gitt en utslippsreduksjon fra avfallshåndteringen på 63 % sammenlignet med 2020.
I 2023 investerte Grans i et destrueringsanlegg for ferdigvarer. I 2025 har dette bidratt til en reduksjon i restavfall fra produksjonen på ca. 900 tonn. Samtidig ble 500 000 liter væske gjenvunnet til biogass. Sorteringsgraden for avfall er firedoblet siden 2022 og nærmer seg 50 %.

Kjeldsberg Kaffebrenneri har over flere år samarbeidet med ulike aktører for å finne gode måter å gjenbruke biproduktet chaff fra brenningsprosessen av kaffe.
Chaff er den tynne papirlignende hinnen som ligger utenpå den grønne kaffebønnen og slippes når bønnen utvider seg under varmebehandlingen. Dette ble tidligere sortert som restavfall grunnet manglende infrastruktur til å håndtere denne type avfall som matavfall. Nå sendes chaffen til biogassproduksjon. I tråd med det tredje trinnet i avfallshierarkiet bidrar dette tiltaket til å lage nye produkter og har for Kjeldsberg redusert mengden restavfall til forbrenning med 62 %. Tiltaket har i tillegg gitt en utslippsreduksjon fra avfallshåndteringen på 63 % sammenlignet med 2020.
I 2023 investerte Grans i et destrueringsanlegg for ferdigvarer. I 2025 har dette bidratt til en reduksjon i restavfall fra produksjonen på ca. 900 tonn. Samtidig ble 500 000 liter væske gjenvunnet til biogass. Sorteringsgraden for avfall er firedoblet siden 2022 og nærmer seg 50 %.
Gjenvinning av materialer
Det er uansvarlig å sløse med ressurser. Derfor jobber vi aktivt for å minimere avfall og sikre gjenvinning der vi kan.
Dagligvarebransjen setter store mengder emballasje og materiale på markedet hvert år, det meste av dette for å sikre holdbarhet og mattrygghet. Dette skal vi ta ansvar for. Som bransje har vi allerede tatt ansvar for emballasjen vi setter ut på markedet. Eksempelvis ved å bidra til etablering den norske panteordningen.
Gjennom DMF, DLF, NHO Mat og Drikke og Grønt Punkt Norge har vi vært tungt involvert i satsningen på det første finsorteringsanlegget for plastemballasje – Områ. Dette gjør at vi kan ta ansvar for større deler av eget plastavfall lokalt, fremfor å sende dette ut av landet. Det kaller vi høy forretningsmoral. Samtidig bidrar det til å redusere transportutslippet i avfallshåndteringen.
Faktaboks:
• Finsorteringsanlegget er eid av teknologiselskapet Tomra (65 %) og produsentansvarsselskapet Plastretur (35 %) i fellesskap, og driftes av Stena Recycling.
• Total kapasitet: 90 000 tonn plastemballasje i året
• Sorteringskapabilitet: Anlegget sorterer plastemballasje i ti ulike plastkvaliteter
• Størrelse: 13 000 kvadratmeter
• Antall ansatte: 30-40 ansatte ved full kapasitet
• Drift: Stena Recycling
• Eierskap: TOMRA (65 %) og Plastretur (35 %)
• Sted: Holtskogen næringspark, Indre Østfold
• Nettsted: omraa.no
Det er uansvarlig å sløse med ressurser. Derfor jobber vi aktivt for å minimere avfall og sikre gjenvinning der vi kan.
Dagligvarebransjen setter store mengder emballasje og materiale på markedet hvert år, det meste av dette for å sikre holdbarhet og mattrygghet. Dette skal vi ta ansvar for. Som bransje har vi allerede tatt ansvar for emballasjen vi setter ut på markedet. Eksempelvis ved å bidra til etablering den norske panteordningen.
Gjennom DMF, DLF, NHO Mat og Drikke og Grønt Punkt Norge har vi vært tungt involvert i satsningen på det første finsorteringsanlegget for plastemballasje – Områ. Dette gjør at vi kan ta ansvar for større deler av eget plastavfall lokalt, fremfor å sende dette ut av landet. Det kaller vi høy forretningsmoral. Samtidig bidrar det til å redusere transportutslippet i avfallshåndteringen.
Faktaboks:
• Finsorteringsanlegget er eid av teknologiselskapet Tomra (65 %) og produsentansvarsselskapet Plastretur (35 %) i fellesskap, og driftes av Stena Recycling.
• Total kapasitet: 90 000 tonn plastemballasje i året
• Sorteringskapabilitet: Anlegget sorterer plastemballasje i ti ulike plastkvaliteter
• Størrelse: 13 000 kvadratmeter
• Antall ansatte: 30-40 ansatte ved full kapasitet
• Drift: Stena Recycling
• Eierskap: TOMRA (65 %) og Plastretur (35 %)
• Sted: Holtskogen næringspark, Indre Østfold
• Nettsted: omraa.no
