Øvrige miljøtall
Energiforbruk
GRI 302-1
Lokasjonsbasert Enhet 2020 2021 2022 2023 2024 2025 % endring 24 % endring 20 Transport MWh 22 823 22 96 22 609 21 158 25 270 19 945 -21 % -13 % Stasjonær forbrenning MWh 20 016 15 325 7 967 7 598 8 523 9 492 11 % -53 % Kjemisk prosess MWh - - - - - - Kjølegasser MWh - - - - - - Total Scope 1 MWh 42 839 38 280 30 577 28 577 33 794 29 437 -13 % -31 % Fornybarandel Scope 1 % 3% 3% 4% 10% 22% 25% 15 % 844 % Elektrisitet MWh 304 375 299 528 293 818 290 649 294 020 291 221 -1 % -4 % Fjernvarme/kjøling MWh 2 236 13 879 19 080 19 259 17 732 19 273 9 % 762 % Egenprodusert elektrisitet MWh 2 872 3 015 3 904 4 122 4 323 6 984 62 % 143 % Solgt energi MWh -227 -226 -291 -373 -670 -2 824 322 % 1146 % Total Scope 2 MWh 309 257 316 195 316 512 313 657 315 405 314 654 0 % 2 % Fornybarandel Scope 2 % 95 % 91 % 90 % 90 % 90 % 93 % 2 % -2 % Total Scope 1 + 2 MWh 352 096 354 475 347 088 342 407 349 199 344 091 -1 % -2 % Total fornybarandel % 83 % 81 % 83 % 84 % 84 % 87 % 3 % 4 % Markedsbasert Enhet 2020 2021 2022 2023 2024 2025 % endring 24 % endring 20 Scope 2 MWh 309 257 316 195 316 512 313 657 315 405 314 654 0 % 2 % Fornybarandel % 1 % 1 % 1 % 1 % 2 % 3 % 0 % 40 % ESRS 1-5
Lokasjonsbasert
Lokasjonsbasert MWh 2020 2021 2022 2023 2024 2025 % endring 24 % endring 20 Kull og kullprodukter MWh - - - - - - Råolje og petroleumsprodukter* MWh 41 710 37 145 29 314 25 954 26 464 22 109 -16 % -47 % Naturgass MWh - - - - - - Andre fossile kilder MWh - - - - - - Kjøpt elektrisitet, varme, damp og kjøing fra ikke-fornybare kilder MWh 16 734 29 388 31 063 31 113 28 542 23 603 -1 % 41 % Total energiforbruk fra ikke-fornybare kilder MWh 58 444 66 533 60 377 54 067 55 006 45 713 -2 % -22 % Andel fossilt energiforbruk % 17 % 19 % 17 % 17 % 16 % 13 % 0 % -20 % Energi fra kjernefysiske kilder MWh - - - - - - Andel kjernefysisk energi % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Brenselforbruk fra fornybare kilder MWh 1 130 1 135 1 262 2 802 7 330 7 328 0 % 549 % Kjøpt elektrisitet, varme, damp og kjøling fra fornybare kilder MWh 289 877 284 019 281 835 278 795 283 210 286 890 0 % -1 % Egenprodusert fornybar elektrisitet MWh 2 464 3 015 3 904 4 122 4 323 4 160 -4 % 57 % Total energiforbruk fra fornybare kilder MWh 293 652 288 168 287 002 285 720 294 863 2 98 378 -1 % 2 % Andel fornybar energiforbruk % 83 % 81 % 83 % 83 % 84 % 87 % 3 % 4 % Totalt energiforbruk MWh 352 096 354 475 347 088 342 407 349 199 344 091 -1 % -2 % ESRS 1-5
Markedsbasert
Markedsbasert MWh 2020 2021 2022 2023 2024 2025 % endring 24 % endring 20 Kull og kullprodukter MWh - - - - 0 0 Råolje og petroleumsprodukter* MWh 41 710 37 145 29 314 25 954 26 954 22 109 -16 % -47 % Naturgass MWh - - - - - - Andre fossile kilder MWh - - - - - - Kjøpt elektrisitet, varme, damp og kjøling fra ikke-fornybare kilder MWh 304 318 310 993 310 166 307 895 309 949 308 976 0 % 2 % Total energiforbruk fra ikke-fornybare kilder MWh 346 027 348 138 339 480 333 849 336 413 331 085 -2 % -4 % Andel fossilt energiforbruk % 98 % 98 % 98 % 98 % 96 % 96 % 0 % -2 % Energi fra kjernefysiske kilder MWh - - - - - - Andel kjernefysisk energi % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Brenselforbruk fra fornybare kilder MWh 1 130 1 135 1 262 2 802 7 330 7 328 0 % 549 % Kjøpt elektrisitet, varme, damp og kjøling fra fornybare kilder MWh 2 293 2 413 2 733 2 013 1 803 1 517 -16 % -34 % Egenprodusert fornybar elektrisitet MWh 2 646 2 789 3 613 3 749 3 653 4 160 14 % 57 % Total energiforbruk fra fornybare kilder MWh 3 775 3 924 4 876 6 551 10 983 11 489 5 % 204 % Andel fornybar energiforbruk % 1 % 1 % 1 % 2 % 3 % 3 % 6 % 211 % Totalt energiforbruk MWh 352 096 354 475 347 088 342 407 349 199 344 091 -1 % -2 %
Energiforbruk
GRI 302-1
Lokasjonsbasert Enhet 2020 2021 2022 2023 2024 2025 % endring 24 % endring 20 Transport MWh 22 823 22 96 22 609 21 158 25 270 19 945 -21 % -13 % Stasjonær forbrenning MWh 20 016 15 325 7 967 7 598 8 523 9 492 11 % -53 % Kjemisk prosess MWh - - - - - - Kjølegasser MWh - - - - - - Total Scope 1 MWh 42 839 38 280 30 577 28 577 33 794 29 437 -13 % -31 % Fornybarandel Scope 1 % 3% 3% 4% 10% 22% 25% 15 % 844 % Elektrisitet MWh 304 375 299 528 293 818 290 649 294 020 291 221 -1 % -4 % Fjernvarme/kjøling MWh 2 236 13 879 19 080 19 259 17 732 19 273 9 % 762 % Egenprodusert elektrisitet MWh 2 872 3 015 3 904 4 122 4 323 6 984 62 % 143 % Solgt energi MWh -227 -226 -291 -373 -670 -2 824 322 % 1146 % Total Scope 2 MWh 309 257 316 195 316 512 313 657 315 405 314 654 0 % 2 % Fornybarandel Scope 2 % 95 % 91 % 90 % 90 % 90 % 93 % 2 % -2 % Total Scope 1 + 2 MWh 352 096 354 475 347 088 342 407 349 199 344 091 -1 % -2 % Total fornybarandel % 83 % 81 % 83 % 84 % 84 % 87 % 3 % 4 % Markedsbasert Enhet 2020 2021 2022 2023 2024 2025 % endring 24 % endring 20 Scope 2 MWh 309 257 316 195 316 512 313 657 315 405 314 654 0 % 2 % Fornybarandel % 1 % 1 % 1 % 1 % 2 % 3 % 0 % 40 % ESRS 1-5
Lokasjonsbasert
Lokasjonsbasert MWh 2020 2021 2022 2023 2024 2025 % endring 24 % endring 20 Kull og kullprodukter MWh - - - - - - Råolje og petroleumsprodukter* MWh 41 710 37 145 29 314 25 954 26 464 22 109 -16 % -47 % Naturgass MWh - - - - - - Andre fossile kilder MWh - - - - - - Kjøpt elektrisitet, varme, damp og kjøing fra ikke-fornybare kilder MWh 16 734 29 388 31 063 31 113 28 542 23 603 -1 % 41 % Total energiforbruk fra ikke-fornybare kilder MWh 58 444 66 533 60 377 54 067 55 006 45 713 -2 % -22 % Andel fossilt energiforbruk % 17 % 19 % 17 % 17 % 16 % 13 % 0 % -20 % Energi fra kjernefysiske kilder MWh - - - - - - Andel kjernefysisk energi % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Brenselforbruk fra fornybare kilder MWh 1 130 1 135 1 262 2 802 7 330 7 328 0 % 549 % Kjøpt elektrisitet, varme, damp og kjøling fra fornybare kilder MWh 289 877 284 019 281 835 278 795 283 210 286 890 0 % -1 % Egenprodusert fornybar elektrisitet MWh 2 464 3 015 3 904 4 122 4 323 4 160 -4 % 57 % Total energiforbruk fra fornybare kilder MWh 293 652 288 168 287 002 285 720 294 863 2 98 378 -1 % 2 % Andel fornybar energiforbruk % 83 % 81 % 83 % 83 % 84 % 87 % 3 % 4 % Totalt energiforbruk MWh 352 096 354 475 347 088 342 407 349 199 344 091 -1 % -2 % ESRS 1-5
Markedsbasert
Markedsbasert MWh 2020 2021 2022 2023 2024 2025 % endring 24 % endring 20 Kull og kullprodukter MWh - - - - 0 0 Råolje og petroleumsprodukter* MWh 41 710 37 145 29 314 25 954 26 954 22 109 -16 % -47 % Naturgass MWh - - - - - - Andre fossile kilder MWh - - - - - - Kjøpt elektrisitet, varme, damp og kjøling fra ikke-fornybare kilder MWh 304 318 310 993 310 166 307 895 309 949 308 976 0 % 2 % Total energiforbruk fra ikke-fornybare kilder MWh 346 027 348 138 339 480 333 849 336 413 331 085 -2 % -4 % Andel fossilt energiforbruk % 98 % 98 % 98 % 98 % 96 % 96 % 0 % -2 % Energi fra kjernefysiske kilder MWh - - - - - - Andel kjernefysisk energi % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Brenselforbruk fra fornybare kilder MWh 1 130 1 135 1 262 2 802 7 330 7 328 0 % 549 % Kjøpt elektrisitet, varme, damp og kjøling fra fornybare kilder MWh 2 293 2 413 2 733 2 013 1 803 1 517 -16 % -34 % Egenprodusert fornybar elektrisitet MWh 2 646 2 789 3 613 3 749 3 653 4 160 14 % 57 % Total energiforbruk fra fornybare kilder MWh 3 775 3 924 4 876 6 551 10 983 11 489 5 % 204 % Andel fornybar energiforbruk % 1 % 1 % 1 % 2 % 3 % 3 % 6 % 211 % Totalt energiforbruk MWh 352 096 354 475 347 088 342 407 349 199 344 091 -1 % -2 %
REMA 1000 Norge benytter primært lokasjonsbasert metode for å beregne klimagassutslipp og fornybarandel fra energiforbruket i egen drift. I tråd med gjeldende retningslinjer, publiseres også fornybarandelen i tråd med markedsbasert metode.
*Råolje og petroleumsprodukter inkluderer fossilt drivstoff (diesel og bensin), propan, fyringsolje og andre petroleumsprodukter fra vår drift.
REMA 1000 Norge benytter primært lokasjonsbasert metode for å beregne klimagassutslipp og fornybarandel fra energiforbruket i egen drift. I tråd med gjeldende retningslinjer, publiseres også fornybarandelen i tråd med markedsbasert metode.
*Råolje og petroleumsprodukter inkluderer fossilt drivstoff (diesel og bensin), propan, fyringsolje og andre petroleumsprodukter fra vår drift.
Luftforurensing
GRI 305-7
Scope 1 Enhet 2020 2021 2022 2023 2024 2025 % endring FÅ % endring 20 NOx kg 16 461 15 539 13 870 12 883 12 762 9 521 -26 % -42 % SOx kg 209 261 210 202 215 207 -4 % -1 % VOC kg 747 688 596 554 500 406 -33 % -46 % TSP/PM kg 416 377 290 276 285 247 -24 % -41 % Scope 3 NOx kg 38 492 44 694 48 822 48 236 48 115 45 225 2 % 17 % SOx kg 71 69 84 89 89 88 -13 % 24 % VOC kg 7 206 14 367 11 946 9 337 9 347 6 800 224 % -6 % TSP/PM kg 11 699 26 423 21 369 15 660 15 548 10 325 1501 % -12 %
Luftforurensing
GRI 305-7
Scope 1 Enhet 2020 2021 2022 2023 2024 2025 % endring FÅ % endring 20 NOx kg 16 461 15 539 13 870 12 883 12 762 9 521 -26 % -42 % SOx kg 209 261 210 202 215 207 -4 % -1 % VOC kg 747 688 596 554 500 406 -33 % -46 % TSP/PM kg 416 377 290 276 285 247 -24 % -41 % Scope 3 NOx kg 38 492 44 694 48 822 48 236 48 115 45 225 2 % 17 % SOx kg 71 69 84 89 89 88 -13 % 24 % VOC kg 7 206 14 367 11 946 9 337 9 347 6 800 224 % -6 % TSP/PM kg 11 699 26 423 21 369 15 660 15 548 10 325 1501 % -12 %
REMA 1000 Norge har i 2025 inkludert forbruket av diesel, bensin, propan/LPG, fyringsolje og butan fra vår egen drift, samt bruk av solge produkter og transport i opp- og nedstrøms verdikjede. Til beregningen har vi benyttet liter og kg i henhold til innrapportert data som utgangspunkt. De delene av klimaregnskapet som hvor liter eller kg ikke har vært tilgjengelig er ekskludert fra beregningne. Dette gjelder hovedsakelig transport i vår oppstrøms verdikjede, hvor flere datapunkter er rapportert inn i tkm. Vi vil i løpet av det neste året kvalitetsikre beregningene for luftforurensing i tråd med gjeldende standarder for våre mest vesentlige aktiviteter.
Statistisk Sentralbyrå (2022); Drivkraft Norge (2021)
REMA 1000 Norge har i 2025 inkludert forbruket av diesel, bensin, propan/LPG, fyringsolje og butan fra vår egen drift, samt bruk av solge produkter og transport i opp- og nedstrøms verdikjede. Til beregningen har vi benyttet liter og kg i henhold til innrapportert data som utgangspunkt. De delene av klimaregnskapet som hvor liter eller kg ikke har vært tilgjengelig er ekskludert fra beregningne. Dette gjelder hovedsakelig transport i vår oppstrøms verdikjede, hvor flere datapunkter er rapportert inn i tkm. Vi vil i løpet av det neste året kvalitetsikre beregningene for luftforurensing i tråd med gjeldende standarder for våre mest vesentlige aktiviteter.
Statistisk Sentralbyrå (2022); Drivkraft Norge (2021)
Materiellforbruk
GRI 301-1
Enhet 2020 2021 2022 2023 2024 2025 % endring FÅ % endring 20 Aluminium tonn 231 274 602 703 682 2 028 197 % 778 % Glass tonn 750 750 675 917 971 1 362 40 % 82 % Metall tonn 685 678 703 952 1 030 861 -16 % 26 % Papp og papir tonn 2 009 2 021 2 118 2 417 2 248 2 786 24 % 39 % Plast tonn 1 925 2 560 3 050 3 148 2 272 4 248 87 % 121 % Total resirkulert tonn 5 600 6 284 7 148 8 138 7 203 11 285 57 % 102 % Aluminium tonn 271 305 352 341 312 789 153 % 191 % Glass tonn 1 250 1 250 1 124 1 529 1 320 991 -25 % -21 % Metall tonn 497 493 511 692 632 625 -1 % 26 % Papp og papir tonn 8 999 9 720 9 068 10 033 10 701 12 066 13 % 34 % Plast tonn 8 080 7 432 7 109 5 942 7 058 7 818 11 % -3 % Annen førstegangsmaterialer tonn 26 18 26 304 149 195 31 % 645 % Total førstegangsmateriale tonn 19 124 19 217 18 191 18 840 20 172 22 484 11 % 18 % Total materiell forbruk tonn 24 723 25 501 25 338 26 978 27 376 33 769 23 % 37 % Andel resirkulert materiale % 23 % 25% 28% 30% 26% 33% Egne og unike merkevarer
Ekskludert BaRe
Enhet 2020 2021 2022 2023 2024 2025 % endring FÅ % endring 20 Fornybart materiale tonn 2 149 2 258 1 629 2 044 1 977 3 107 57 % 45 % Andel resirkulert materiale % 38 % 34 % 38 % 28 % 34 % 45 % 30 % 18 % Andel emballasje som kan resirkuleres % 78 % 78 % 74 % 83 % 77 % 82 % 7 % 5 % Total emballasjeforbruk tonn 11 317 11 184 10 966 11 271 10 657 16 490 55 % 46 %
Materiellforbruk
GRI 301-1
Enhet 2020 2021 2022 2023 2024 2025 % endring FÅ % endring 20 Aluminium tonn 231 274 602 703 682 2 028 197 % 778 % Glass tonn 750 750 675 917 971 1 362 40 % 82 % Metall tonn 685 678 703 952 1 030 861 -16 % 26 % Papp og papir tonn 2 009 2 021 2 118 2 417 2 248 2 786 24 % 39 % Plast tonn 1 925 2 560 3 050 3 148 2 272 4 248 87 % 121 % Total resirkulert tonn 5 600 6 284 7 148 8 138 7 203 11 285 57 % 102 % Aluminium tonn 271 305 352 341 312 789 153 % 191 % Glass tonn 1 250 1 250 1 124 1 529 1 320 991 -25 % -21 % Metall tonn 497 493 511 692 632 625 -1 % 26 % Papp og papir tonn 8 999 9 720 9 068 10 033 10 701 12 066 13 % 34 % Plast tonn 8 080 7 432 7 109 5 942 7 058 7 818 11 % -3 % Annen førstegangsmaterialer tonn 26 18 26 304 149 195 31 % 645 % Total førstegangsmateriale tonn 19 124 19 217 18 191 18 840 20 172 22 484 11 % 18 % Total materiell forbruk tonn 24 723 25 501 25 338 26 978 27 376 33 769 23 % 37 % Andel resirkulert materiale % 23 % 25% 28% 30% 26% 33% Egne og unike merkevarer
Ekskludert BaRe
Enhet 2020 2021 2022 2023 2024 2025 % endring FÅ % endring 20 Fornybart materiale tonn 2 149 2 258 1 629 2 044 1 977 3 107 57 % 45 % Andel resirkulert materiale % 38 % 34 % 38 % 28 % 34 % 45 % 30 % 18 % Andel emballasje som kan resirkuleres % 78 % 78 % 74 % 83 % 77 % 82 % 7 % 5 % Total emballasjeforbruk tonn 11 317 11 184 10 966 11 271 10 657 16 490 55 % 46 %
Materiellforbruk inkluderer kun REMA 1000 Norges egne merkevarer, BaRe og emballsje kjøpt til distribusjonsformål (strekkfilm). Bæreposer og handlenett inngår ikke i oversikten. Mer informasjon om vårt arbeid på bæreposer og emballasje kan du lese her.
Materiellforbruk inkluderer kun REMA 1000 Norges egne merkevarer, BaRe og emballsje kjøpt til distribusjonsformål (strekkfilm). Bæreposer og handlenett inngår ikke i oversikten. Mer informasjon om vårt arbeid på bæreposer og emballasje kan du lese her.
Vann og avløp
GRI 303
Grunnvann Enhet 2020 2021 2022 2023 2024 2025 % endring 24 % endring 20 Vannuttak m3 865 684 921 764 842 884 887 628 865 871 907 891 5 % 5 % Avløpsvann m3 791 281 860 917 784 681 828 196 805 086 424 341 -47 % -46 % Vannforbruk m3 74 404 60 847 58 203 59 432 60 795 483 550 696 % 550 5
Vann og avløp
GRI 303
Grunnvann Enhet 2020 2021 2022 2023 2024 2025 % endring 24 % endring 20 Vannuttak m3 865 684 921 764 842 884 887 628 865 871 907 891 5 % 5 % Avløpsvann m3 791 281 860 917 784 681 828 196 805 086 424 341 -47 % -46 % Vannforbruk m3 74 404 60 847 58 203 59 432 60 795 483 550 696 % 550 5
REMA 1000 Norges vannforbruk kan deles inn i tre bruksområder; butikk, distribusjon og industri. Manglende data har preget rapporteringen de siste årene, noe re-kalkuleringen av vårt klimaregnskap fokuserte på å lukke.
Metodisk benytter vi et 1:1 forhold mellom vannuttak og avløpsvann, der annen informasjon ikke kan oppdrives. Dette preger trolig bilde av utviklingen på avløpsvann og vannforbruk mellom 2024 og 2025 grunnet bedre data for avløpsvann. Informasjonsinnhentingen oppgir ikke andre kilder enn det kommunale nettet, som i Norge er tilknyttet grunnvannet, til vannuttak. Grunnet tilknytningen med det kommunale nettet antas det derfor at avløpet returnerer til samme sted. Norsk Kylling har etablert en sjøkabel for kjøling av det nye slakteri og foredlingsanlegget i Orkanger. I årets innsamling har vi ikke lyktes med å hente inn mengden sjøvann denne kabelen benytter eller returnerer.
Vannforbruket i butikk tilknyttes hovedsakelig til rengjøring av butikk og andre sanitære oppgaver, samt menneskelig konsumpsjon til våre ansette. Uttaket anses ikke som vesentlig og er tilknyttet det kommunale vannettet for både uttak og avløp. Distribusjon og Kolly bruker hovedsakelig vann til vask av biler og rengjøring av distribunalene, og er i likhet med butikkene koblet til det kommunale vannettet. Vask av biler kan være en kilde til tungmetaller, som anses å være den største påvirkningen fra denne delen av vår virksomhet. Industriene vurderes til å være den mest vannintensive delen av vår drift, hovedsakelig som følge av renhold og hygiene behov for å sikre forsvarlig håndtering av matproduksjonen. Grans Bryggeri og Norsk Kylling er grunnet sin størrelse rapporteringspliktig til Miljødirektoratet og eller Statsforvalteren på utslipp til vann. Øvrige industrier er koblet til det kommunale vannettet og tilhørende renseanlegg.
Vann er ikke en uendelig ressurs, og er en kritisk innsatsfaktor i både produksjon og sanitære formål. Vannstress anses å være generelt lav i Norge, men risikoen for forringet vannkvalitet grunnet næringsavrenning, plantevernmidler og prosessavløp anses å være høy i flere områder langs kysten i henhold til WWF Water Risk Filter. I rapporteringsåret har vi startet kartleggingen av utslipp til vann fra vår drift. Dette arbeidet fortsetter i 2026 for å sikre en helhetlig rapportering.
REMA 1000 Norges vannforbruk kan deles inn i tre bruksområder; butikk, distribusjon og industri. Manglende data har preget rapporteringen de siste årene, noe re-kalkuleringen av vårt klimaregnskap fokuserte på å lukke.
Metodisk benytter vi et 1:1 forhold mellom vannuttak og avløpsvann, der annen informasjon ikke kan oppdrives. Dette preger trolig bilde av utviklingen på avløpsvann og vannforbruk mellom 2024 og 2025 grunnet bedre data for avløpsvann. Informasjonsinnhentingen oppgir ikke andre kilder enn det kommunale nettet, som i Norge er tilknyttet grunnvannet, til vannuttak. Grunnet tilknytningen med det kommunale nettet antas det derfor at avløpet returnerer til samme sted. Norsk Kylling har etablert en sjøkabel for kjøling av det nye slakteri og foredlingsanlegget i Orkanger. I årets innsamling har vi ikke lyktes med å hente inn mengden sjøvann denne kabelen benytter eller returnerer.
Vannforbruket i butikk tilknyttes hovedsakelig til rengjøring av butikk og andre sanitære oppgaver, samt menneskelig konsumpsjon til våre ansette. Uttaket anses ikke som vesentlig og er tilknyttet det kommunale vannettet for både uttak og avløp. Distribusjon og Kolly bruker hovedsakelig vann til vask av biler og rengjøring av distribunalene, og er i likhet med butikkene koblet til det kommunale vannettet. Vask av biler kan være en kilde til tungmetaller, som anses å være den største påvirkningen fra denne delen av vår virksomhet. Industriene vurderes til å være den mest vannintensive delen av vår drift, hovedsakelig som følge av renhold og hygiene behov for å sikre forsvarlig håndtering av matproduksjonen. Grans Bryggeri og Norsk Kylling er grunnet sin størrelse rapporteringspliktig til Miljødirektoratet og eller Statsforvalteren på utslipp til vann. Øvrige industrier er koblet til det kommunale vannettet og tilhørende renseanlegg.
Vann er ikke en uendelig ressurs, og er en kritisk innsatsfaktor i både produksjon og sanitære formål. Vannstress anses å være generelt lav i Norge, men risikoen for forringet vannkvalitet grunnet næringsavrenning, plantevernmidler og prosessavløp anses å være høy i flere områder langs kysten i henhold til WWF Water Risk Filter. I rapporteringsåret har vi startet kartleggingen av utslipp til vann fra vår drift. Dette arbeidet fortsetter i 2026 for å sikre en helhetlig rapportering.
Avfall fra vår drift
Avfall fra vår drift Enhet 2020 2021 2022 2023 2024 2025 % endring FÅ % endring 20 Matavfall tonn 3 328 3 147 1 213 581 600 2 419 303 % - 27 % Plastavfall tonn 1 562 1 378 1 183 1 546 1 678 1 601 -5 % 3 % Papp/papir avfall tonn 26 051 25 778 23 383 23 231 23 946 24 580 3 % -6 % Metall avfall tonn 289 197 289 28 254 131 192 47 % -34 % Glass avfall tonn 316 337 230 212 222 221 0 % -30 % Farlig avfall tonn 31 34 36 58 73 89 21 % 182 % Annet avfall til resirkulering tonn 1 527 1 347 3 293 1 238 690 672 7 % 129 % Total resiruklert avfall tonn 33 104 32 217 29 628 55 120 27 340 29 773 9 % -10 % Andel resiruklert avfall % 73 % 76 % 71 % 84 % 69 % 10 % 2 % -4 % Matavfall til dyrefôr tonn - - 2 - - 0 Avfall til biogassproduksjon tonn - - 3 611 4 177 4 603 4 767 4 % Biprodukt til biogassproduksjon tonn - - - 394 3 035 3 347 10 % Donasjoner tonn - - - - - - Total omdirigert avfall tonn - - 3 613 4 571 7 638 8 114 6 % Andel omdirigert avfall % 0 % 0 % 9 % 7 % 19 % 19 % -1 % Matavfall tonn 3 069 2 245 387 44 2 - -100 % -100 % Plast tonn 233 541 513 18 6 - -100 % -100 % Restavfall tonn 8 968 7 259 7 215 5 416 4 776 4 617 -3 % -49 % Farlig avfall tonn 5 40 68 53 9 81 779 % 1701 % Annet avfall til forbrenning tonn 205 35 139 85 124 95 -23 % -54 % Total avfall til forbrenning tonn 12 479 10 120 8 322 5 617 4 917 4 793 -3 % -62 % Andel avfall til forbrenning % 27 % 24 % 20 % 9 % 12 % 11 % -9 % -59 % Farlig avfall til deponi tonn - - 0 - - - Annet avfall til deponi tonn 25 23 18 12 4 77 1959 % 210 % Total deponert avfall tonn 25 23 19 12 4 77 1959 % 210 % Andel deponert avfall % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 1822 % 231 % Total avfall tonn 45 608 42 360 41 582 65 319 39 899 42 757 7 % -6 %
Avfall fra vår drift
Avfall fra vår drift Enhet 2020 2021 2022 2023 2024 2025 % endring FÅ % endring 20 Matavfall tonn 3 328 3 147 1 213 581 600 2 419 303 % - 27 % Plastavfall tonn 1 562 1 378 1 183 1 546 1 678 1 601 -5 % 3 % Papp/papir avfall tonn 26 051 25 778 23 383 23 231 23 946 24 580 3 % -6 % Metall avfall tonn 289 197 289 28 254 131 192 47 % -34 % Glass avfall tonn 316 337 230 212 222 221 0 % -30 % Farlig avfall tonn 31 34 36 58 73 89 21 % 182 % Annet avfall til resirkulering tonn 1 527 1 347 3 293 1 238 690 672 7 % 129 % Total resiruklert avfall tonn 33 104 32 217 29 628 55 120 27 340 29 773 9 % -10 % Andel resiruklert avfall % 73 % 76 % 71 % 84 % 69 % 10 % 2 % -4 % Matavfall til dyrefôr tonn - - 2 - - 0 Avfall til biogassproduksjon tonn - - 3 611 4 177 4 603 4 767 4 % Biprodukt til biogassproduksjon tonn - - - 394 3 035 3 347 10 % Donasjoner tonn - - - - - - Total omdirigert avfall tonn - - 3 613 4 571 7 638 8 114 6 % Andel omdirigert avfall % 0 % 0 % 9 % 7 % 19 % 19 % -1 % Matavfall tonn 3 069 2 245 387 44 2 - -100 % -100 % Plast tonn 233 541 513 18 6 - -100 % -100 % Restavfall tonn 8 968 7 259 7 215 5 416 4 776 4 617 -3 % -49 % Farlig avfall tonn 5 40 68 53 9 81 779 % 1701 % Annet avfall til forbrenning tonn 205 35 139 85 124 95 -23 % -54 % Total avfall til forbrenning tonn 12 479 10 120 8 322 5 617 4 917 4 793 -3 % -62 % Andel avfall til forbrenning % 27 % 24 % 20 % 9 % 12 % 11 % -9 % -59 % Farlig avfall til deponi tonn - - 0 - - - Annet avfall til deponi tonn 25 23 18 12 4 77 1959 % 210 % Total deponert avfall tonn 25 23 19 12 4 77 1959 % 210 % Andel deponert avfall % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 1822 % 231 % Total avfall tonn 45 608 42 360 41 582 65 319 39 899 42 757 7 % -6 %
Avfallet til REMA 1000 Norge genereres som følge av matvareproduksjon, distribusjon og butikkdrift. Dette medfører bruk av emballasje for sikker distribusjon og matavfall som er vår sektors største utfordring innen avfall i egen drift og verdikjede. Mer om vårt arbeid mot matsvinn og reduksjon av øvrig avfall kan du lese her.
I 2025 er avfall håndtert av Norsk Gjenvinning, med unntak av matavfall fra Kolonihagen og biprodukter fra Norsk Gjenvinning som henholdsvis har gått til dyrefôr og produksjon av biogass. Norsk Gjenvinning leverer årlig en detaljert rapport for mengden avfall og hvordan denne håndteres på tvers av regionene. Denne rapporten utgjør grunnlaget for klimagassutslippet til vårt avfall og utformingen tabellen over.
Omdirigert avfall er rapportert basert på informasjon fra Norsk Gjenvinning sin rapport, samt datainnsamling fra våre industriselskap som leverer direkte til biogassanlegg for biogassproduksjon og eller sender til dyrefôr. Volum av returnert brød til dyrefôr gjennom Mesterbakeren er ikke inkludert i årets rapport, ei heller volumet av våre donasjoner til Matsentralen. I 2026 vil vi fortsette å utarbeide tallene for å sikre en komplett rapportering av avfall omdirigert fra vår drift.
Vi i REMA 1000 vil først og fremst jobbe for å redusere avfallet fra vår drift til et minimum, og samtidig sikre at det avfallet som genereres kan gjenbrukes i en eller annen form. Med "Annen gjenvinning" mener vi avfall til forbrenning med energigjenvinning.
Avfallet til REMA 1000 Norge genereres som følge av matvareproduksjon, distribusjon og butikkdrift. Dette medfører bruk av emballasje for sikker distribusjon og matavfall som er vår sektors største utfordring innen avfall i egen drift og verdikjede. Mer om vårt arbeid mot matsvinn og reduksjon av øvrig avfall kan du lese her.
I 2025 er avfall håndtert av Norsk Gjenvinning, med unntak av matavfall fra Kolonihagen og biprodukter fra Norsk Gjenvinning som henholdsvis har gått til dyrefôr og produksjon av biogass. Norsk Gjenvinning leverer årlig en detaljert rapport for mengden avfall og hvordan denne håndteres på tvers av regionene. Denne rapporten utgjør grunnlaget for klimagassutslippet til vårt avfall og utformingen tabellen over.
Omdirigert avfall er rapportert basert på informasjon fra Norsk Gjenvinning sin rapport, samt datainnsamling fra våre industriselskap som leverer direkte til biogassanlegg for biogassproduksjon og eller sender til dyrefôr. Volum av returnert brød til dyrefôr gjennom Mesterbakeren er ikke inkludert i årets rapport, ei heller volumet av våre donasjoner til Matsentralen. I 2026 vil vi fortsette å utarbeide tallene for å sikre en komplett rapportering av avfall omdirigert fra vår drift.
Vi i REMA 1000 vil først og fremst jobbe for å redusere avfallet fra vår drift til et minimum, og samtidig sikre at det avfallet som genereres kan gjenbrukes i en eller annen form. Med "Annen gjenvinning" mener vi avfall til forbrenning med energigjenvinning.
Avfall utenfor egen drift
Avfall utenfor vår drift Enhet 2020 2021 2022 2023 2024 2025 % endring 24 % endring 20 Matavfall tonn 49 680 49 680 51 250 51 250 52 071 44 953 -14 % -10 % Plastavfall tonn 6 694 6 309 7 831 6 527 7 698 8 711 13 % 30 % Farlig avfall tonn - - - - - - Annet avfall til resirkulering tonn 11 436 11 535 11 278 12 848 13 256 14 837 12 % 30 % Total resiruklert avfall tonn 67 810 67 525 70 359 70 626 73 025 68 501 -6 % 1 % Andel resiruklert avfall % 98,9 % 99,9 % 100,0 % 99,6 % 99,8 % 99,7 % 0 % 1 % Restavfall tonn 746 38 19 298 142 188 33 % -75 % Plastavfall tonn - - 4 - - - Farlig avfall tonn - - - - - - Annet avfall til forbrenning tonn - - - - - - Total avfall til forbrenning tonn 746 38 23 298 142 188 33 % -75 % Andel avfall til forbrenning % 1,1 % 0,1 % 0,0 % 0,4 % 0,2 % 0,3 % 41 % -75 % Total deponert avfall tonn - - - - - - Andel deponert avfall % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Total avfall tonn 68 557 67 563 70 382 70 924 73 166 68 689 -6 % 0 %
Avfall utenfor egen drift
Avfall utenfor vår drift Enhet 2020 2021 2022 2023 2024 2025 % endring 24 % endring 20 Matavfall tonn 49 680 49 680 51 250 51 250 52 071 44 953 -14 % -10 % Plastavfall tonn 6 694 6 309 7 831 6 527 7 698 8 711 13 % 30 % Farlig avfall tonn - - - - - - Annet avfall til resirkulering tonn 11 436 11 535 11 278 12 848 13 256 14 837 12 % 30 % Total resiruklert avfall tonn 67 810 67 525 70 359 70 626 73 025 68 501 -6 % 1 % Andel resiruklert avfall % 98,9 % 99,9 % 100,0 % 99,6 % 99,8 % 99,7 % 0 % 1 % Restavfall tonn 746 38 19 298 142 188 33 % -75 % Plastavfall tonn - - 4 - - - Farlig avfall tonn - - - - - - Annet avfall til forbrenning tonn - - - - - - Total avfall til forbrenning tonn 746 38 23 298 142 188 33 % -75 % Andel avfall til forbrenning % 1,1 % 0,1 % 0,0 % 0,4 % 0,2 % 0,3 % 41 % -75 % Total deponert avfall tonn - - - - - - Andel deponert avfall % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Total avfall tonn 68 557 67 563 70 382 70 924 73 166 68 689 -6 % 0 %
Avfall utenfor vår drift er avfall som genereres av forbruker som følge av våre solgte produkter. For emballasje er beregningen basert på gjenvinningsgraden til emballasjen. Matavfallet estimert basert på nasjonal statistikk for matsvinn fra husholdningen multiplisert med vår markedsandel for 2025. Det antas at forbruker sorterer avfallet.
Øvrig avfall utenfor vår drift er sluttbehandlingen av emballasjen vi setter på markedet fra våre egne merkevarer og distribusjonsmateriale.
Avfall utenfor vår drift er avfall som genereres av forbruker som følge av våre solgte produkter. For emballasje er beregningen basert på gjenvinningsgraden til emballasjen. Matavfallet estimert basert på nasjonal statistikk for matsvinn fra husholdningen multiplisert med vår markedsandel for 2025. Det antas at forbruker sorterer avfallet.
Øvrig avfall utenfor vår drift er sluttbehandlingen av emballasjen vi setter på markedet fra våre egne merkevarer og distribusjonsmateriale.
